250808

yhgyi ii u

Ref

Topografi - av gresk τόπος (topos), «sted» og γραφή (grafi), «skrift»/«beskrivelse».

Til toppen

Mye kommer trolig til å skje som en følge av, eller som en respons til Google Android (nye, åpne mobilapplikasjoner), Chrome (kommer helt sikker for Android) og vil i seg selv legge press på de andre aktørene i nettlesermarkedet.

Kobling mellom tjenester - Open Social etc

Fremtidsutsikter
uten direkte relevans for dette forskningsprosjektet

Memoz er en applikasjon som er utviklet for bruk på maskiner med relativt store skjermer, men mulig koblinger til mobile enheter er noe vi har hatt med oss hele tiden.

Som en del av prosjektet gjør Intermedia (UiB) noen forsøk der elever henter informasjon som er geotagget og benytter det innsamlete materialet for senere presentasjon i Memoz.

En gruppe ingeniør-studenter (ved Høgskolen i Bergen) går trolig i gang med å lage en egen applikasjon for å hente ut og legge inn informasjon i Memoz via mobile enheter.

Memoz organiserer informasjon romlig. Det vil imidlertid bli arbeidet videre med å integrere denne publiseringsformen med blogger (tematisk organisering) og med Fabulaz (tidsmessig organisering).

Mediesenteret søker om midler til å utvikle et nettstudium der de kollborative arbeidsmåtene som kjennetegner Memoz, Fabulaz og wikier vil stå sentralt.

Memoz - Memory organizer

Fana Gymnas

I believe it is time to discuss whether the weblog definition emphasizing chronology as a key feature should be revised. Even though pictures and videos are widely used, weblogs present information in ways that have a close relationship to how weblogs were presented close to ten years ago. If we look at some of the most popular personal publishing tools that youngsters use we find some qualities that differ from the ordinary weblog. The webpages are frequently updated and other users are often able to respond, but the chronological structure of the weblog does not seem to be a feature. Instead some popular systems let their users publish information spatially.

Memoz is a publishing environmet that let the users publish spatially on a "sceeen-surface" that is not restricted by the physical screen size. On this surface different meda can be published, and media objects can be placed in a specific position chosen individually by the author. In Memoz videos, pictures, maps (using Google maps), and texts can be published literally side by side. Each publishing surface can be shared among several contributors giving Memoz some basic wiki-like features. Each object can be linked to, either internally or from an external webpage, and commented if the author allows this. Memoz is probably best compared to a "living billboard".

Memoz: Spatial webpublishing

Jon Hoem (BlogTalk2008)

Experiences from several projects testing the use of weblogs in schools have emphasized the importance of publicists being able to see and respond to each other's work. In this respect weblogs have many benefits when compared to other tools, e.g. most Learning Management Systems.

Spatial webpublishing and bricolage

Jon Hoem

The last few years years the use of a variety of audiovisual modes have increased substantially as a result of new Internet-services. There is reason to believe that this development will continue as the users become more digitally literate and different mobile devices get broadband-access when prices for storage and transfer of data decrease. Services enabling their users to publish and remix audiovisual content make these expressions become part of many, especially young, users daily media-experiences.

What I choose to call spatial publishing-systems (systems where media objects can be placed in a position on the screen chosen by the user) are arguably among the solutions used by most young bricoleurs. Among the commercial services are MySpace.com and, even more, Piczo.com some of the most flexible allowing their users a lot of freedom to express and present themselves. The latter is designed with teenagers in mind, and is hardly used by anyone older than 20 years.

Memoz is a publishing-environment inspired by some of the features known these commercial systems, but designed with education in mind. The key-features are:

Spatial publishing where there are no restrictions on the size of the publishing surface
Easy combination of different media-expressions (text, pictures, video, animations, maps, etc)
Features that allow collaboration between several users. A user is able to share editing-access to a publishing space with other users
Commenting on individual media-objects
Open architecture enabling compiling of a variety of web-resources

The paper will discuss and exemplify the process of producing digital texts with Memoz. Memoz takes advantage of some publishing-features that are quite similar to what many young users are accustomed to from services like Piczo. However, there are major differences: The users are not exposed to commercials in Memoz, and some features are added (e.g. the integration of Google maps).

Memoz is made to facilitate pupils and teachers working with Internet-resources. The system is currently being tested in selected schools and findings from this research can be presented at the conference along with a variety of works. Of particular interest is the possibilities when it comes to how pupils combine representations of their known physical environment (represented by maps and satellite photos from Google maps) and the media objects they choose, or produce, to tell their story about this space.

What I particularly will like to investigate is how teachers and pupils use Memoz, looking at their collection and exposition of media objects from a bricolage-perspective. The production of new expressions almost always involve some kind of copying content, or selection from predefined functions, whether this is the copying from material previously produced by the user on his own computer, or found on the Internet. Copying and reuse of media material is an activity that resemble what Claude L?vi-Strauss call bricolage. L?vi-Strauss introduced le bricoleur as the antagonism to l'ingenieur, referring to the modern society's way of thinking in contradiction to how people in traditional societies solve problems. The bricoleur collects objects without any specific purpose, not knowing how or if they might become useful. These objects become parts of a repertory which the bricoleur may use whenever a problem needs to be solved.

The paper, and the presentation of the paper, will include a theoretical frame of reference and practical examples.

Den topografiske tekst

Jon Hoem og Ture Schwebs

Artikklen presenterer en teoretisk ramme for forsåelsen av "romlig publisering".

Artikkelen tar videre for seg et undervisningsopplegg der Memoz ble benyttet som verktøy for produksjon og presentasjon av ressurser knyttet til norskfaget i en tredjeklasse ved Fana gymnas. Utgangspunktet er en klasse som sliter med motivasjonen, og hvor det ble satt i gang et eget prosjekt for å forbedre resultatene. Memoz ble her tatt i bruk som et verktøy i elevenes arbeid med kriminallitteratur. Med utgangspunkt i Gunnar Staalesens fiksjonsunivers har elevene laget forskjellige presentasjoner der det pedagogiske målet har vært å øke elevenes interesse for norskfaget. Elevene jobbet med ulike problemstillinger, som de til slutt presenterte muntlig med Memoz som presentasjonsverktøy.

Elevene har brukt bilder, videoklipp og lydklipp i tillegg til vanlig tekst, for å presentere kriminalgenrens historie, fortelle om Varg Veums vei fra bok til film og presentere byspillet Regnfall. De forskjellige gruppene hadde ulike tilnærmingsmåter til bruken av Memoz, noe som vil blir presentert og diskutert i artikkelen.

Artikkelen vil fokusere på betydningen av, samt hvordan arbeidet med Memoz gis en faglig forankring. Videre hvordan det kan benyttes som presentasjonsverktøy.

Design and understanding of non sequential multimodal texts

Magnus Johan Bliksrud
Research Fellow, Department of Educational Research,
University of Oslo

How do the potentials and constraints of different modes shape learning? This project seeks to investigate how pupils combine and use different modes in solving specific school projects. The empirical data will be gathered spring 2008 in participation with a project seeking to evaluate the use of a ‘spatial web publishing tool’, memoz, at a school in the Oslo area (the tool is developed by Jon Hoem working in the Media Centre at the University College of Bergen: see link). Memoz is, simply put, an online surface where one can place text, pictures, maps etcetera in on a (in principle) unlimited two dimensional space. It’s also possible to make links within that space or link to sites other places on the internet.

The teachers who are participating will use the tool in their classrooms to work with projects of their own choice. We will conduct interviews with the teachers, some of the pupils and also observe their activities in the classrooms on different occasions during
the try out. This means studying learning activities on site, acknowledging the situated (deictic) quality of literacy (Palinscar and Ladewski, 2006). In addition our data will include the resulting products, the online spaces/surfaces that the pupils have made.
Central questions are:

- How are the pupils (and teachers) combining different modes of representation in their use of memoz?
- What understanding of ‘space’ is reflected in their work?
- To what extent does this tool afford understanding of complex, non sequential multimodal texts?

The overarching question is how understanding of (abstract or concrete) spaces is mediated in different modes through the use of technology. The placing of elements carries a meaning-potential (Kress, 2003). The necessary combination of different modes in communication increases the possible meanings of any message (Lemke, 1998). Using tools like memoz can increase understanding of such complex relationships and reflection on such aspects of communication may facilitate development of critical media literacy.

Synopsis til bokkapittel om Memoz

Magnus J. Bliksrud, Egil G. Skogseth og Svein Østerud.

Kapittelet tar utgangspunkt i observasjoner i to ulike klasser ved Rommen skole i Groruddalen. De siste årene har skolen satset på bruk av PC som et pedagogisk verktøy i elevenes læringsarbeid og kunnskapsproduksjon. I tillegg har en rekke lærere tatt i bruk de elektroniske tavlene (Smartboard) som er blitt installert i de fleste klasserommene.

Ved å fortsette satsingen på IKT og ved å reise et nytt fleksibelt undervisningsbygg arbeider rektor for at Rommen skal bli en framtidsrettet skole. Visjonen er at et trådløst nettverk og god utbredelse av bærbare maskiner skal gjøre elevene i stand til å bruke digitale verktøy overalt i nye Rommen skole. Skolen ligger i et område med etnisk mangfold og rekrutterer elever med svært ulik skolefaglig, religiøs, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Rektor ønsker at den nye skolen også skal bli en inkluderende møteplass for bydelens befolkning.

Dette er rammen for de to læringsprosessene som blir sammenlignet i dette kapittelet. Grunnlaget for sammenligningen er Memoz, det romlige publiseringsverktøyet som er tatt i bruk i begge klassene. Selv om lærerne i de to klassene opererte med forskjellige læringsmål for prosjektene hvor de brukte Memoz, er det ganske tydelig at elevenes læringsutbytte var ganske forskjellig. I dette kapittelet analyserer vi grunnene til at læringsprosessene var så divergerende. Vi analyserer våre observasjoner fra klasserommene, intervjuer med lærerne, tilsendt informasjon om elevene og produktene – elevenes individuelle og kollektive memoz’er.

I analysen fokuserer vi på de ressursene som blir brukt. Det gjelder ikke bare datamaskiner og Smartboard, Memoz, Piczo og Notebook, men også menneskene: lærerne og elevene. Vi fokuserer også på arbeidsmiljøet eller klimaet i klassen. Videre fokuserer vi på de oppgavene som ble gitt, og den måten de ble presentert for elevene. Endelig fokuserer vi på de undervisnings- og læringsstrategiene som utfoldet seg i de to klasserommene.

Vi tenker oss at dette kapittelet kan inngå i læreboken Med IKT i klasserommet, redigert av Svein Østerud. Boken er rettet inn mot lærere og lærerstudenter.

Romlig publikasjon og kropslig refleksjon :: Teknologistøtta læring og opplevelse av historie

Rune Baggetun, Jo Wake

Denne artikkelen vil presentere et undervisningsopplegg der det brukes et romlig webbasert publiseringssystem sammen med en mobil spillapplikasjon i historieundervisning. Det vil bli rapportert i hvilken grad hvordan denne kombinasjonen støttet opp under innhenting, organisering, presentasjon, samarbeid om og 'opplevelse' av historie.

Vi vil ta utgangspunkt i et scenario der elever ved en videregående skole i Bergen skal lære om historiske begivenheter ved å ta utgangspunkt i lokale hendelser. Tema/historisk hendelse er Napoleonskrigene og hvordan Bergen var påvirket av denne konflikten på tidlig 1800-tallet. Mer spesifikt vil vi ta for oss slaget om Alvøen og den historiske skikkelsen Løytnant Bielke.

Artikkelen vil bli strukturert rundt 4 tema/deler.

Stedsbasert undervisning ('place-based education')
Vi kan si at vi bruker en 'place-based education' tilnærming der vi i undervisningen nytter oss av lokale ressurser i pensum (lokal fauna, kultur, historie osv). Stedsbasert undervisning er en tilnærming der en baserer seg på aktiv opplevelse av de nære problemene og ressursene. Den er inspirert av blant annet Dewey (1915) ved at en ønsker å bygge bro mellom det som skjer i klasserommet med det som er i den lærendes umiddelbare omgivelser (ideer om fenomener vs. fenomenene selv). Videre fokuserer dette perspektivet på at en ikke skal lære et pensum i seg selv, men at en ønsker elever som bryr seg om den lokale elven, skogen, og de lokale problemene. Med andre ord er struktureringen av læringsopplevelsen intendert å legge til rette for å skape informerte borgere som kan delta. Dette perspektivet har vært kritisert for å være for innadvendt, men her ser vi viktigheten av å ta utgangspunkt i det lokale for å kunne forstå det globale bedre.

Romlig publisering med Memoz
Gjennom bruk av Memoz ønsker vi å se hvordan elevene kan romlig og visuelt hente inn, organisere, samarbeide om og presentere informasjon og medieelementer. Spesielt viktig i et place-based education perspektiv er hvordan Memoz har støtte for digitale kart. Elevene vil her kunne bruke digitale kart i sin organisering, utforsking og presentasjon av informasjon (en aktivitet som kun for noen få år tilbake var forbeholdt GIS eksperter). Vi kan si at vi her kan få innsyn i hvordan kartlaging er blitt demokratisert.

Fra tomrom til lærerom (Space to place)
Et tema innen 'ubiqutous/pervasive computing' er hvordan en kan gå fra posisjon eller 'rom' til sted, hvor rom er koordinater mens et sted er de sosiale og symbolske verdiene som er knyttet til et sted av oss mennesker. Ved å utnytte digitale, mobile medier i historieundervisning ønsker vi å transformere ('animerere') nære 'tomrom' til steder for læring og knytte dette opp mot 'from space to place' problematikken.

Utforme for opplevelser
Sist vil vi diskutere en aktuell trend innen design og evaluering av digitale verktøy som vi mener er også relevant for vårt arbeid. I evaluering av ulike digitale verktøy bruker en tradisjonelt (f.eks i flerbrukersystem på en arbeidsplass) kriterier rundt effektivtet, om verktøyene kan brukes til å gjennomføre arbeidsoppgaver osv, men effektiviteten til et verktøy er bare ett av flere moment som en bør ta hensyn til. Måloppnåelse er ikke det eneste kriteriet. I vårt stedsbaserte undervisningsopplegg ønsker vi like mye og skape deler der utforming for innlevelse/opplevelse er det som må evalueres. Gjennom å bruke verktøyene nevnt over, ønsker vi å legge til rette for læringsoppplevelser som er engasjerende (på en positiv måte) for de lærende.

Til sammen ønsker vi å kunne si noe om hvordan vi bruke en kombinasjon av Memoz og en mobil spillapplikasjontil å lære om samt oppleve lokalhistorie. Memoz som konstruksjon av mening ved å gjøre seg bruk av ulike medier, den mobile spillapplikasjonen som konstruksjon gjennom aksjon.

Tanker om publisering

To artikler / bokkapitler i arbeid, begge på norsk. Knyttet til erfaringer ved Rommen og Fana.

To artikler basert på arbeid ved St Paul og Laksevåg gymnas. Førstnevte på norsk, den siste på engelsk.
Tilbys først Digital kompetanse, hvis ikke annet fagtidsskrift